11. okt, 2013

www.demenspleie.info - NY og revidert!

NETTSIDEN

www.demenspleie.info

 

er nå revidert både med hensyn til design, språkdrakt og innhold. Velkommen!

GJØR DEN GJERNE KJENT FOR ANDRE!

 

 

 

 

DEMENSPLEIE

Til dagelig arbeider jeg med personer med demens på en demensavdeling. For å imøtekomme et behov for enkel, praktisk og kortfattet undervisning og informasjon knyttet til demenspleien har jeg nå opprettet en egen hjemmeside. Innledningen til denne hjemmesiden følger nå her på bloggen.

 

 

 

FORORD

Å arbeide med demente er ofte svært krevende. Både å forstå og å møte den demente på en rett måte, kan til tider være en stor utfordring både for pårørende og for pleier, selv med mange års erfaring. De punktene som følger her er nedskrevet over flere år, og bygger på iakttagelser av egen og andres adferd i møte med den demente. De er tenkt, først og fremst å være til praktisk hjelp i vår hverdag som pleiere på avdeling for demente, men også til hjelp for nære og pårørende.

De kan benyttes som utgangspunkt for opplæring og utveksling av faglige refleksjoner og erfaringer.

For nytt personell helt ukjent med tematikken og uten tidligere praksis innen demensomsorgen, kan dette kanskje ved første øyekast virke litt omfattende. Men har man arbeidet en liten stund, dukker fort problem-stillingene som her er skissert opp og søker et svar.

Det jeg her har skrevet gir naturligvis ikke alle svar, men forsøker på en praktisk måte å gi råd og rettningslinjer, til noen av de viktigste utfordringer vi møter i vår hverdag som pleiere på en demensavdeling.

Erfaringsmessig er det ofte relativt små og enkle ting som kan utgjøre en stor forskjell, og vi kan lære mye av hverandre! Det handler om holdninger, måten vi oppfører oss på, hva vi gjør og ikke gjør. Mål og motivasjon, at personen med demens skal ha det så godt og trygt som mulig, den tid han eller hun er henvist til vår pleie og omsorg.

Punktene er forsøkt samlet etter tema for å lette tilgjengeligheten til stoffet. Samtidig er det slik at mange aspekter som er nevnt under et tema kan være like viktig under et annet.

Foruten "DEMENSPLEIE" vil siden etter hvert også inneholde filmer og lenker til andre nettsider og annet som kan innspirere og skape engasjement og forståelse innenfor demenspleien. Det finnes også mye god faglitteratur på feltet og mulighet for kurs og etterutdanning. Mye informasjon om dette er å finne på nettsiden til Nasjonalt Kompetanssenter for aldring og helse. En aktiv lenke til denne siden er å finne under fanen - nyttige lenker.Fra denne siden igjen er også en rekke nyttige lenker til andre nettsider som omhandler demens.

Demenspleie er krevende, men også svært givende! Behovet for flinke og engasjerte pleiere vil øke i årene som kommer. Jevnlig faglig oppdatering og utveksling av erfaringer er viktig for å holde motivasjonen oppe, og en forutsetning for å lykkes!

 

Mitt håp er, at også dette nettstedet, som et enkelt, relativt kortfattet og lett tilgjengelig hjelpemiddel, får være med å bidra til dette!

 

Oslo 9.10.2013

Vennlig hilsen

Tron-E. Holst-Pedersen

 

 

18. feb, 2013

DIKT - TEHP -"SE"

SE

Se hvordan Gud så mesterlig
allting har formet!
Se hvordan Han har designet
og planlagt og ordnet!
Se Guds veldige storhet
i alt Han har skapt,
som Gud i sin visdom
i stort
og i smått
har fullbrakt!
*
Se alle soler og stjerner
og flotte galakser!
Se alle planter og dyr!
Se fugler som flakser!
Alt har Gud skapt,
det vrimler av liv her på jorden,
vidunderlig laget
med kjærlighet, visdom og orden!
*

Ufattelig er denne storhet
som Gud her oss viser!
Ufattelig er
at vi ikke mere Ham priser!
Gud åpne vårt øye, vårt hjerte,
så vi rett forstår,
så endelig Du
den rettmessige Æren så får!
*
Du store og Hellige
Mektig Treenige Gud,
Du som har skapt oss
i kjærlighet
etter ditt bud!
Du skal ha æren og takken
en evighet lang!
Lær oss på jorden
å synge den himmelske sang!
*
TEHP

27. jan, 2013

DIKT - TEHP - ATEISMEN

ATEISMEN

Ateismen den tror
så fullt og så fast
det finns ingen Gud
bakom alt.
Slik dumhet og dårskap
er slett ikke heldig
som tror
at ALT er tilfeldig!
*

Ateismen den roser seg
klokskap å være
trøste og bære!
Den er blind,
den er døv!
Dette er tøv
at vårt liv
uten mening skal være!
*

Ateismen fornekter
det dype i livet
er fattig og ussel og naken!
Mens den tror den er rik
ser den ikke det svik
den begår
mot fornuften og tanken!
*

Ateismen har ingen logikk
og forstand
men kan døde en mann,
lik giften som lammer
blinder og hemmer
alt som er rett
og er sant!
*

TEHP

17. jan, 2013

GI GUD ÆRE!

"For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret det for dem. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans gudommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og ders uforstandige hjerter ble formørket. Mens de gav seg ut for å være vise ble de dårer. Rom.1,19-22.

17. jan, 2013

ATEISMEN I DET NORSKE SAMFUNN

ATEISMEN I DET NORSKE SAMFUNN

Av Tron-E. Holst-Pedersen

 

 

PRAKTISK ATEISME

Jeg kjenner på en dyp sorg over frafallet fra den kristne tro og ateismens fremmarsj i vårt land. Ateismen forfektes og foretrekkes både av den Intellektuelle ateist som helt fornekter Guds eksistens, så vel som av den praktiske ateist, som nok kan si noe positivt om kirken og kristendommen, men langt fra innrømmer Gud noen makt eller autoritet.

Gud skal i dag privatiseres, demokratiseres, sosialiseres, og likestilles.

Gud må ta hensyn til politiske føringer, nye oppfatninger av rett og galt  – vi setter normen.

Gud er bare en tradisjon vi skal ta vare på, men ikke på grunnleggende basis. Gud får tildelt en marginal plass uten stemmerett.

Han får være litt konge på festdager men uten reel makt.  Selv på disse dagene får han ikke vise seg så mye offentlig lenger.

Han blir ofte henvist til å sitte på det private rom å vente og det er ikke så mange som besøker ham der lenger. Det er det forresten ingen som vet. Det er vanskelig å si noe sikkert om – for det er helt privat og både pinlig og vanskelig å snakke om i vårt samfunn.

Gud er Gud så lenge vi vil ha ham. Da må han oppføre seg pent, være beskjeden og lavmælt. Det er viktig at han er lyttende. Han får ikke ytre seg i strid med våre meninger og får ikke ha det siste ord i noen sak.

Gud må pent tilpasse seg dagens mennesker og dagens samfunn. Det er ingen tvil om at det er vi som vet best. Det gjelder selvfølgelig alltid og under alle forhold. Menneskeheten er jo kommet utrolig langt i dag, det må Gud også skjønne og respektere.

Det er fremdeles lov å trykke boken hans, men noen autoritet får den ikke ha. Du får ha den til pynt.

Biskoper, prester og forkynnere i alle leire må nå lære seg å bruke den på en ny måte. De også må innordne seg i det norske samfunn og fremfor alt ta hensyn til demokratiske prinsipper. Svært viktig at de ikke støter noen. Utlegninger og tolkninger må til en hver tid tilpasses dagens krav på alle nivåer og alle områder.

De får ikke tale om synd da dette kan gi menneskene skyldfølelse. Noen kan føle seg krenket og misforstått. På bålet med slike religiøse fanatikere som fremdeles forkynner Guds ord som gyldig for menneskeheten.

 

INTELEKTUELL ATEISME

Vi har sett at Gud fremdeles har en bitteliten plass i det norske samfunn selv om denne er svært marginal og uten reel innflytelse.

I det intellektuelle miljø derimot tas stadig oftere til orde for helt å fjerne Gud fra hver tanke og hvert rom i det norske samfunn og i verden for øvrig.

Ateismen er på fremmarsj. Den fremstår sågar som intellektuell. Den mener å vite at Gud helt sikkert ikke finnes. Den er kommet fram til den helt logiske og intelligente slutning, at ingen ting i denne verden var planlagt på forhånd, men at alt er blitt til, helt av seg selv. Vi er bare slump og tilfeldighet alle sammen.

Man kan virkelig lure på om de som hevder slike ting er ved sine fulle fem. De er det heller ikke. Det finnes ingen virkelige bevis for eller menneskelige erfaringer som tilsier at ting blir til av seg selv.

Likevel, på våre skoler blir barna innprentet Darwins utviklingslære. Selv om denne er helt uten virkelige bevis, blir den hyllet og trodd av alle. Mange i vår verden hadde lenge ventet på denne lære som kunne avskaffe Gud som Skaper og Herre. Trangen til å avskaffe ham var så stor, at man var villig til å svelge, et helt lass med vitenskapelige kameler og helt gi avkall på fornuft og logikk for å nå målet - å avskaffe Gud.

Ingen kan virkelig dokumentere alle de mellomstadier og store sprang som ville vært nødvendig i en slik utvikling, fra den ene arten til den andre. Selv Darwin stusset over dette. Tenker man virkelig grundig og detaljert gjennom denne saken ville disse påstander – blindt trodd av så mange – dannet grunnlag for tidenes komedie, enn si tragedie.

 

VI OG VÅR KRISTNE ARV

Våre politikere tar likevel til orde for å bevare vår kristne arv. Men spørsmålet er, om vi ikke uten selv å merke det, langsomt men sikkert har gitt avkall på den, litt etter litt, gjennom hele min generasjon og nå er i ferd med å miste den helt som rettesnor og autoritet i det norske samfunn.

Vi har riktignok tatt til oss mange av kristendommens verdier og dens etikk og gjort den til vår egen. Disse har preget vårt samfunn og vil fortsatt komme til å gjøre det. Men i synet på Gud og Guds autoritet, er vi, om ikke intellektuelle ateister, så praktiske ateister.

Tilbake står vi med en kristendom der Gud skrives med liten g og ikke innrømmes noen makt eller myndighet. Vår religion er da blitt en religion uten en hellig Gud, utvannet og sekularisert etter politisk korrekte prinsipper.

 Slik har vi dypest sett langsomt men sikkert vendt ryggen til vår kristne arv. Vi er i dag i ferd med å miste den helt! Vil vi bevare den, må vi først finne den igjen! Vi husker lignelsen om den fortapte sønn, han som forlot sin far og sløste bort hele sin arv før han kom til seg selv, brøt opp og vendte tilbake til farshuset. Vi husker hvordan hans far løp ham i møte og minnes gleden og festen som fulgte. I denne fortellingen ligger både en mulighet og en utfordring til oss alle.

Problemet er ikke de annerledes troende i vårt land, men vår egen mangel på tro og gudsfrykt. Etnisk norske ungdommer spurte nylig sin lærer: «Hva er vår religion, hva er det vi tror på?» I grunn et spørsmål til oss alle! Hva skal vi svare dem?