LOGOS

LIVETS DYPE MENING.

 Johannes av Korset og Teresa av Avila.

Et åndelig testamente.

Foredrag og billedpresentasjon

ved Billedkunstner Tron-Eilert Holst-Pedersen.

Oslo Universitet – Ragnar Frisch`s auditorium 9.nov.2010

 *

  Forord og innledning under overskriften:

”YDMYKHET, YDMYKHET,YDMYKHET!”

Mangfoldige bevis og vitnespyrd om Guds eksistens.

_______________________________________________________

Ærede forsamling, vi er i kveld samlet om et veldig tema, nemlig LIVETS DYPE MENING.

”LOGOS – livets dype mening” er tittelen på mitt foredrag med undertittelen: ”Teresa av Avila og Johannes av Korset.”

Utgangspunktet for dette foredrag er en oppfordring fra Prof. Egil A.Wyller til en presentasjon av min kunst forenet med et innlegg om Teresa av Avila og Johannes av korset.

Jeg velger å begrense den visuelle presentasjon til fordel for den verbale.

Det er viktigere for meg i denne sammenheng muntlig, å gjøre rede for, noen av de viktigste åndelige impulser og erfaringer, som ligger til grunn for min billedkunst.

Hvorfor Teresa av Avila og Johannes av korset?

Fra tidlig ungdom ble jeg grepet av deres skrifter. Min forstand forstod på langt nær alt jeg leste, men mitt hjerte forsto og ble grepet på en måte som aldri siden har sluppet tak i meg. Deres inderlige kjærlighet til Gud – deres brennende ønske om å se ham elsket!

 Bevisst vil jeg ikke forsøke meg på en systematisk teologisk avhandling, ei heller vil jeg dvele ved historiske og biografiske skildringer og situasjonsbeskrivelser.                                                                  

  I  stedet ønsker jeg, at vi fra forskjellige vinkler, satt inn i en stor sammenheng skal nærme oss kjernen i deres budskap og la oss varme ved den ild som brant i deres hjerter. Den guddommelige kjærlighetens ild.

Men før dette la oss se nærmere på foredragets tittel:

Livets dype mening!

Et veldig tema!

 Mennesker til alle tider og i alle kulturer har forsøkt å finne et svar på spørsmålet om livets dype mening. Hvem er vi? Hvorfor lever vi? Hvorfra kommer vi? Og hvor går vi?

Det finnes de som mener og tror at livet ikke har noen dypere mening.

Bakenfor alt står ingen Gud. Ingen har planlagt vår tilværelse. Ingen har skapt oss. Vi er blitt hva vi er blitt, dypest sett som en følge av tilfeldigheter. Vitenskapelige ord som utvikling og mutasjoner skjuler i virkeligheten teoriens mindre vitenskapelige basis – nemlig tilfeldighet og slump.

Denne ulogiske ateisme setter mennesket i et åndelig vakuum, og gir et håpløst svar på hvem vi egentlig er og hva som er livets mening. Har de rett, og finnes det ingen Gud og skaper, ingen tanke, ingen vilje, intet ønske eller følelse, plan eller hensikt bak vår tilværelse så blir all tale om livets mening helt relativ og subjektiv. Det vil si at hvert menneske selv, om han vil, kan definere en mening med sitt liv. Den ene har da like rett som den andre. Men en dypere mening har da livet ikke.

Skal vi snakke om en dypere mening med tilvælsen og med våre liv er det helt nødvendig å forstå at Gud virkelig er til og har en plan og et mål med alle ting.

Det blir derfor nødvendig innledningsvis å svare på spørsmålet: ”Hvordan kan jeg vite at Gud er til?”

Dette kan vi vite og erkjenne på to måter. 

Den første er overnaturlig, den andre er naturlig.

Det første er den direkte erfaring gjennom den tro og åpenbaring som Gud vil gi til den som søker ham. Denne tro er nok i seg selv, for den er underfullt virket av Den Allmektige. Om denne tro står det, at den er full visshet og overbevisning. Til den Lærde Nikodemus fortalte Kristus at veien inn i troens og Guds rike er å bli født på nytt. Han taler om en åndelig fødsel virket av Guds Ånd – for mennesker umulig, men ikke for Gud.

 Dette skal vi på forskjellige måter, komme nærmere inn på, senere i foredraget.

Den naturlige vei hvorpå vi kan erkjenne Gud er gjennom vår fornuft og vår forstand. Denne kan også i høy grad forstå at Gud er til. Forstanden kan slå fast at dette er høyst sannsynlig, selv om hjertet og ånden ikke kan gripe det på overnaturlig vis. Dette kan bare virkes gjennom troen virket av Gud.

Forstanden forstår at Gud er til når den betrakter og fordyper seg i de mangfoldige bevis for og vitnesbyrd om Guds eksistens.

Det fører alt for langt å gå i dybden av dette. Men for å styrke vår tro og hjelpe den ærlige søker vil jeg likevel nevne noen områder der vi rikelig kan finne bevis for Guds eksistens.

Det første bevis jeg vil nevne er det samme som til daglig anerkjennes og benyttes i vitenskapelige kretser.

Vi finner spor etter intelligens eller kreativitet som overskrider dyrenes evner og muligheter – f. eks. i et redskap fra oldtiden, et kunstverk, et byggverk. Disse beviser: Her har det bodd mennesker, dette har et intelligent vesen laget.Funnets kompleksitet og kreativitet forteller om deres kultur og intelligens.

Når vi finner slike spor på intelligent adferd vet vi at disse ikke er blitt til av seg selv. Det er aldri et tema. Det må stå noen bak dette. Dette er et naturlig resonnement, et logisk resonnement og det eneste tenkelige i vår virkelighet.

Når vi så vender blikket og tanken mot skapelsen – og det er det samme hvor man vender blikket – overalt er vi selv og alt omkring oss fra det minste molekyl til det store kosmos et mangfoldig vitnesbyrd og bevis for intelligens og kreativitet.

Ut i fra en ærlig og oppriktig forståelse av virkeligheten er det utenkelig at alt dette er blitt til av seg selv. Jo lenger vitenskapen kommer i og utforske skapelsen i all dens kompleksitet og planmessighet jo mindre sannsynlig blir det at alt dette er blitt til av seg selv.

Derfor kunne Paulus skrive i brevet til Romerne:

”For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem (for alle mennesker), for Gud har åpenbaret det for dem.

For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og guddommelighet, har vært synlig av hans gjerninger (nemlig når vi betrakter skapelsen), for at de skal være uten unnskyldning.

For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stede ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.

Mens de gav seg ut for å være vise, ble de dårer.”

Noen vil nå innvende, dersom alt som er, er skapt og vitner om en skaper hvem har så skapt Gud.

Til det vil jeg si. Vi og alle skapninger med oss, hele kosmos har en alder og en begynnelse.

 Alt som har en begynnelse må ha en årsak utenfor seg selv. Den som er årsak til alle ting kan følgelig ikke ha noen begynnelse. Årsaken til all begynnelse må være uten begynnelse, må være evig. Gud er evig uten begynnelse og ende.

Foruten skapelsen har vi åpenbaringen slik vi finner den i Bibelen. Bibelen vitner om Gud, forteller om hans gjerninger og i denne finner vi Guds hensikt med og mål for våre liv.

 La meg stille et spørsmål. ”Hvor mange under og virkelige mirakler må til for å bevise Guds eksistens?”

Svaret er ett eneste!

 Dersom et menneske ber til Gud og bønnesvaret er av en slik karakter at det ikke på noen menneskelig måte er mulig å utføre for eks. som når et menneske vekkes opp fra de døde etter flere dager da beviser dette at Gud har hørt bønn og følgelig er til. Slike under skjer ennå i dag.

 At alle bønner tilsynelatende ikke blir besvart, slik vi vil, motbeviser ikke Guds eksistens, men forteller oss noe om Guds handlemåte, forteller noe om den som ber og forteller noe om denne verden og den virkelighet vi ennå er en del av.

 Hva gjelder Guds mange ganger uforståelige handlemåte så kan vi ikke på noen måte forvente enn si forlange alltid å forstå Gud. Et barn forstår ofte ikke mor og fars handlemåte og kan det heller ikke. Barnet ser og forstår bare en liten del av foreldrenes og de voksnes virkelighet. Vi ser og forstår bare en svært liten del av Guds virkelighet.

 Troen kan om den ikke ser og ikke forstår likevel si som Mor Basilea Schlink så treffende har formulert det:

 ” MIN FAR, JEG FORSTÅR DEG IKKE, MEN JEG STOLER PÅ DIN KJÆRLIGHET!”

Dette skal vi senere komme tilbake til.

 Bibelen er en beretning om Guds under og inngripen i menneskehistorien.

Den består av over 60 bøker og brev.Disse er nedskrevet over en periode på over 1.500 år.

 Hvor sannsynlig er det at alt dette er oppdiktet fra ende til annen av et folk som formidlet de ti bud til oss, blant annet: Du skal ikke lyve – du skal ikke vitne falskt. Et bud de fromme hos det Jødiske folk med pinlig nøyaktighet har søkt å følge gjennom alle generasjoner.

 Er det sannsynlig at alle under og tegn er oppdiktet? Er det sannsynlig at ikke et eneste er riktig og kan bevise Guds eksistens?

 Vantroen vil legge bevisbyrden hos den troende. Jeg mener derimot at den som hevder det usannsynlige må bevise sannheten i sine usannsynlige påstander og motbevise de bevis som troen fremmer.Dette er vantroen siden den ikke er å ligne med en ærlig søker ikke interessert i, nemlig fordi den dypest sett IKKE VIL TRO.

 Vantroen ønsker ingen Gud som den må stå til regnskap for. Den er verken ærlig eller oppriktig. Vantroen vet at den ville finne Gud om den søkte ham ærlig og oppriktig – men dette er vantroen ikke interessert i. Slik kan troen aldri få rett mot vantroen uansett hvilke argumenter den bringer på banen – som Jesus selv sa: Ikke engang om de døde oppstod og vitnet for dem.

 Det finnes en mengde profetier i Bibelen som er gått i oppfyllelse nedtegnet ofte mange hundre år før det ble virkelighet det som profetene forutså. Oppfylte profetier vitner også om sannheten i det profetiske ord.

 Det ble ikke skrevet av mennesker som ville dikte til egen vinning.Profetene, apostlene og evangelistene hadde ikke mye personlig vinning av det de skrev – de fleste måtte betale med sitt eget liv. Det var mennesker med et brennende personlig engasjement og en overbevisning de var beredt til å gå i døden for.

Apostelen Johannes skriver:

 ”… det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved … det forkynner vi for dere..”

Dette fører oss til neste bevis for Guds eksistens – nemlig VITNESBYRDET.

I vitenskapelig forstand veier vitnesbyrdet ofte tungt. Et vitneutsagn kan bli avgjørende i en rettssak. Jo flere vitneutsagn som sier det samme jo større er sannsynligheten for at det de sier ikke er tatt ut av løse luften. Dersom vitnene vitner med fare for sitt eget liv vil nok domstolen legge ennå større vekt på det de sier.

Vitnesbyrdet eller fortellingen enten muntlig eller skiftelig danner utgangspunktet også for vår forståelse av historien og historiske fakta. Også her – jo flere kilder som sier det samme jo mer sannsynlig er det at dette og hint er sant og virkelig har funnet sted.

 Historien fra de første mennesker og helt frem til i dag myldrer av slike vitneutsagn om Guds eksistens, hans inngripen og omsorg, tegn og mirakler, mer enn nok for de som virkelig søker og virkelig vil kjenne sannheten.

Disse vitnesbyrd kommer fra mennesker i alle kulturer, i alle land, til alle tider, i alle aldre og på alle nivåer utdanningsmessig, sosialt, intellektuelt. De har vært troende og ikke troende. Det kommer vitnesbyrd fra slike som elsket Gud og fra slike som i utgangspunktet hatet Ham.

Å avfeie alle disse vitnesbyrd uten å gå mer i dybden er på ingen måte vitenskapelig.

Det finnes flere bevis som dels beviser dels sannsynliggjør Guds eksistens fremfor ikke eksistens.

Bevisene spenner fra det filosofiske plan til håndgripelige og fysiske møter med den guddommelige verden. Mennesker til alle tider vitner om guddommelige åpenbaringer av mange slag, ikke alt like godt kjent her til lands.

Vi har nær døden opphevelser som også bevitner Guds eksistens og bibelens budskap.

Jesu oppstandelse ble bevitnet ved personlige møter med Den Oppstandne, enkeltvis og i større og mindre grupper i hans samtid, og siden opp gjennom historien frem til i dag.

Til disiplene som vandret nedtrykt på veien til Emmaus sa han: ”Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene hat talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?”

Nylig fant sted i studentsamfunnet i Bergen en diskusjon om Guds eksistens. Hovedargumentet mot Guds eksistens syntes å være lidelsen i denne verden. Det er helt forfeilet å bruke dette som et bevis på at Gud ikke eksisterer. Om Gud hadde lovet at denne verden skulle være fri for lidelser og skuffelser av alle slag og han så ikke holdt hva han lovet så motbeviser dette på ingen måte hans eksistens – i høyden at han ikke holdt hva han lovet.

Men nå har ikke Gud lovet dette snarere tvert i mot i følge Bibelen. Etter syndefallet ble menneskets kår dramatisk forandret. Vi levde i et paradis men vår synd brakte oss ut av paradiset og brakte døden og forgjengeligheten inn i verden.

Lidelsen kom inn i verden og ble menneskets ledsager. Gud advarte mennesket på forhånd. At han nå handler så strengt med oss henger ene og alene sammen med Guds kjærlighet som har langt høyere mål med oss – noe vi skal gå nærmere inn på – enn vi har noen som helst formening om.

Lidelse og tukten må dessuten betraktes i evighetens perspektiv – da er den ikke så stor lenger. Se et lite nålestikk hos legen sammenlignet med lengden av hele ditt liv. Nålestikket hadde en hensikt, det gjorde deg frisk. Det gjorde vondt et lite øyeblikk, men du klager ikke over dette, men ser det i en utrolig mye større sammenheng.

Denne tids lidelser er for ingen ting å regne MOT den herlighet som venter oss skriver apostelen Paulus som selv igjennom led utrolige lidelser i sitt liv.

I verden har dere trengsel sa vår Herre Jesus – men vær frimodige JEG HAR OVERVUNNET VERDEN!

Gud har ikke lovet oss at denne verden skal være uten tårer – ikke denne verden, men den kommende!  DER har han lovet å tørke alle tårer av våre øyne! DER vil vi se alt med nye øyne.

DER vil vi forstå sannheten i Lina Sandells sang: ”Hva Han tar och hva han giver, samme Fader han forbliver, och hans mål er blott det ene – barnets sanne vel alene!”

Dette ble en lang, men jeg tror nødvendig innledning, før vi nå går over i troens og åpenbaringens verden der troen virket av Gud vil føre oss fra den erkjennelse at Gud er til inn i et levende vennskap med Ham.

 Men før vi nå går videre, så la meg få lov til å oppfordrer mine tilhørere til å lytte like meget med hjerte som med forstanden og jeg ber at Guds Hellige Ånd som alene utforsker dybdene i Gud må komme vår skrøpelighet til hjelp, i særdeleshet min. Jeg håper og ber at jeg selv ikke står i veien for det som nå skal sies for det er av stor viktighet både for dette livet og det kommende.

Den Hellige Teresa av Avila formante stadig sine søstre:

      ”YDMYKHET,YDMYKHET,YDMYKHET!”                                 

  Hun sa også:” Jo mer ydmyk en sjel er, desto høyere løfter Gud den opp.” Ydmykt vil vi samles om dette tema som dypest sett er:

 GUD SELV – Den Store og Den Allmektige – Den Evige og Den Udødelige – SELVE LIVETS OPPHAV OG LIVETS DYPE MENING!

NESTE AVSNITT:   2 - I BEGYNNELSEN