SINAI 

 DU SKAL IKKE HA ANDRE GUDER ENN MEG.

 

I år 1448  f.Kr. lagrer seg Israels folk ved foten av Horeb Guds fjell Sinai.

 Moses som av Gud fikk i oppgave å lede folket ut av Egypt etter 400 år i fangenskap, får nå møte Gud ansikt til ansikt på toppen av fjellet, og motta de ti Guds bud skrevet med Guds egen finger på tavler av sten.

 Ikke bare skrev Gud men han talte også slik det står skrevet i 5.mos. kap. 5, v 22-24.

 

KLIKK PÅ BILDENE

”Disse ordene (det er de ti bud), talte Herren med høy røst til hele forsamlingen deres, midt ut av ilden på fjellet, fra skyen og den tette skodden.

Da dere hørte røsten midt ut fra mørket, mens fjellet stod i flamme, skjedde det at dere kom fram til meg, alle overhodene for stammene deres og deres eldste.

Dere sa: ” Sannelig, Herren vår Gud har vist Sin herlighet og storhet, og vi har hørt Hans røst midt ut fra ilden. På denne dag har vi sett at Gud taler med mennesket og det får leve.”

 

 Folket får oppleve et svimlende møte med den levende Gud og erkjenner hans herlighet og storhet.

 Vi minnes Petter Dass sin store salme:

 

Herre Gud, ditt dyre navn og ære

Over verden høyt i akt skal være,

Og alle sjeler, de trette træle,

Alt som har mæle, de skal fortelle

Din ære.

 

Gud er Gud, om alle land lå øde,

Gud er Gud om alle mann var døde.

Om slekter svimler – blant stjernestrimler

I høye himler utallig vrimler

Guds grøde.

 

Høye hall og dype dal skal vike,

Jord og himmel falle skal tillike,

Hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne,

Men opp skal rinne, som solen skinne

Guds rike.

 

Mot slutten av sitt liv formaner Moses folket til å ta seg i vare og holde alt det Gud har befalt og ikke vike av, hverken til høyre eller til venstre.

 I 5 mosebok kap.6 v. 4 og 5 utroper han sitt ”Shema Israel” – HØR ISRAEL, som er og har hvert Israelittenes store tros-bekjennelse gjennom alle generasjoner:

 

”Hør Israel! Herren vår Gud, Herren er Èn!

Og du skal ELSKE – ELSKE - HERREN DIN GUD av HELE ditt hjerte, av HELE din sjel, og av ALL din makt.”

 

Dette er å elske Gud, elske ham med alt vi er og alt vi har på en slik måte at Han alene er det største og viktigste, det kjæreste og skjønneste – vårt livs store DU.

 

 

Om dette synger Asaf i salme 73 :

 

”Når jeg bare har Deg, begjærer jeg ikke noe på jorden. Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig.”

 

 

 

  NESTE AVSNITT:   6 - KARMEL