PATMOS

 

 

 

”JEG ER ALFA OG OMEGA, DEN FØRSTE OG DEN SISTE, BEGYNNELSEN OG ENDEN." 

 

Dette siste kapittel av mitt foredrag før vi kommer til avslutningen er viet evigheten. Det finnes på tysk en bok med tittelen: ”O Ewigkeit, du Donnerwort…”

O EVIGHET DU TORDEN-ORD!...

Evigheten er det sted og den tid uten ende der vi skal høste hva vi her ha sådd.

Kjærligheten er der det mål som vi alle skal måles med.

Vår Herre Jesus Kristus lar ingen tvil tilbake om det alvor som evigheten er. Vi ser det i fortellingen om den fattige Lazarus og den rike mann, i fortellingen om de kloke og de dårlige jomfruer, i bergprekenens alvor, i historien om den tro tjener og den onde, om de betrodde talenter og dommen på den ytterste dag.

 

I Matteus 25 leser vi:

”Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.

Og alle folkeslag skal samles framfor ham.

Han skal skille dem fra hverandre, liksom gjeteren skiller sauene fra geitene.

Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre.

Da skal Kongen si til dem på sin høyre side:

 Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.

For jeg var sulten, og dere gav meg mat.

Jeg var tørst, og dere gav meg drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.

Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.

Da skal de rettferdige svare ham å si: Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke?

Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og gav deg klær?

Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?

Og Kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.

Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.

For jeg var sulten og dere gav meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere gav meg ikke å drikke.

Jeg var fremmed og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.

Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke?

Da skal han svare dem å si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg.

Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til EVIG LIV.”

 

Teresa av Avila ble benådet med mange visjoner og åpenbaringer fra den himmelske verden.

 45 år gammel i 1560, hadde hun en visjon av helvete. Hun ble rystet til det innerste og sverget at hun fra da av skulle strebe mot absolutt fullkommenhet. Dette var den egentlige fødestunden for hennes nye reformerte orden.

 

Hun skriver:

”Vår Herre ber oss bare om to ting:

KJÆRLIGHET TIL GUD

og KJÆRLIGHET TIL VÅR NESTE.

Dette er de to dyder vi må bestrebe oss på å etterleve.

Hvis vi etterlever dem til fullkommenhet, da handler vi etter Guds vilje og vil nå den forening vi søker.

Det sikreste tegn på at vi overholder de to budene er at vi nærer en sann kjærlighet for hverandre.

Vi kan ikke vite for sikkert om vi elsker Gud, men om vi elsker vår neste eller ikke, derom kan det ikke herske noen tvil.

Hvis vi svikter i vår kjærlighet til vår neste, da bedrar vi oss selv hvis vi tror vi elsker Gud. Men hvis vi har en sann kjærlighet til vår neste, skal vi vitterlig nå forening med vår Herre.

Be Gud gi deg sann kjærlighet til andre og du vil bli belønnet med mer enn du vet å begjære.

Gud insisterer på at du oppgir all egeninteresse for din nestes skyld og tar hans byrder på deg.

Tro ikke at dette ikke vil koste deg dyrt eller at Gud har lagt alt til rette for deg.

Glem aldri hva den kjærlighet Gud har for oss kostet Guds egen Sønn.

For å frelse de andre – sin neste – fra døden led han den aller tyngste død, døden på korset.”

 

Eller som Apostelen Johannes skriver:

 

”På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte sitt liv til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene” 

1.Joh. 3.16.

                          

Dette er viktige ord. Om vi virkelig lever etter dem vil vi ved Guds nåde en gang få høre:

”Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.” (v.34)

                                    

”Døden kan ikke ha noen bitterhet i seg for den sjel som elsker – skriver Johannes av Korset, og fortsetter:

Den (altså døden) bringer med seg all kjærlighets sødme og henrykkelse.

Det ligger ingen sorg i å komme den i hu, for den åpner døren til all glede.

Ja sjelen ser på den som en venn og brud, og gleder seg over å tenke på den som bryllupsdagen.”       Sitat slutt.

                                    

”Frykt er ikke i kjærligheten for den fullkomne kjærlighet driver frykten ut” skriver apostelen Johannes.

 

Denne apostel ble i høy alder forvist til øya Patmos der han fra Gud mottok den mektige åpenbaring som danner avslutningen til hele den Hellige Skrift.

Johannes Åpenbaring gir oss et blikk inn i fremtiden, et blikk inn i evigheten og inn i den himmelske verden.

Her får vi svaret på livets dype mening.

Svaret er Gud selv. Mennesket ble skapt til Gud. Vår historie er en kjærlighetens historie. Fra Guds side – et kjærlighetens vågestykke. Menneskets frie vilje og personlige integritet var en forutsetning for dette kjærlighetens mysterium.

Guds plan og hensikt for våre liv er så utrolige og svimlende. Hele evigheten vil ikke strekke til for å tilbe og undres over Guds kjærlighets plan.

Åpenbaringen sammen med andre bibelske tekster, forutsier en forløsning og forvandling av hele denne verden.

SE JEG GJØR ALLE TING NYE – sier HAN SOM SITTER PÅ TRONEN.

Den største forvandlig kan vi selv få oppleve som frukt av Jesu frelse og forløsning.

Apostelen Johannes skriver i sitt første brev –

”Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner Ham.                  

   Mine Kjære, nå er vi Guds barn og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli! Vi vet at når Han åpenbares, DA SKAL VI BLI HAM LIKE, for vi skal se ham som han er.” 

1 Joh. 3, 1-2.

 

Hele Guds frelseshistorie munner ut i Lammets Bryllup.

Kristus er Brudgommen, hans menighet – men også den enkelte er bruden.

Bordet er dekket med de fineste retter – englenes sang og jubel fyller alle himmelsfærer. Lyset fra Ham som sitter på Tronen og Lammet funkler og leker i diamanter og smaragder i brudens smykk og gevanter der hun skrider frem på gater av gull, gjennomsiktig som jaspis.

Blomster og vekster av himmelsk art i farger så klare og rene bugner fra himmelske grener. Gleden er helt ubeskrivelig, alt er liksom uvirkelig, drømmende går de som en gang gikk gråtende frem til Ham som tørker tårene.

Bruden står pyntet i skinnende skrud som hun har fått av sin Elskede Gud.

Det som så skjer ei beskrives her kan

Når HAN skrider frem det Guds elskede Lam mot sin brud som er tent i en kjærlighets brann.

 

I Johannes Åpenbaring blir vi tatt med innfor Guds trone og får høre usigelige ord om det som skal skje:

 

”..fra Tronen gikk det ut en røst som sa:

Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!

Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare, og som en lyd av mange vann, og som en lyd av sterke tordendrønn, som sa:

 HALLELUJA! For Gud Herren, Den Allmektige regjerer som konge!

LA OSS GLEDE OSS OG FRYDE OSS OG GI HAM ÆREN!

 FOR LAMMETS BRYLLUP ER KOMMET, OG HANS BRUD HAR GJORT SEG REDE.

Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.

Og han sier til meg: Skriv: SALIGE ER DE SOM ER INNBUDT TIL LAMMETS BRYLLUPSMÅLTID!

 

Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer.

Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er pyntet for sin brudgom.

Fra Tronen hørte jeg en høy røst som sa:

Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.

Han skal tørke bort hver tåre av deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.

Og han som satt på tronen sa:

SE, JEG GJØR ALLE TING NYE!

Og han sier til meg: Skriv! For disse ord er troverdige og sanne.

Så sa han til meg: Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av livets vann uforskyldt.

DEN SOM SEIRER SKAL ARVE ALLE TING. Jeg vil være hans Gud og han skal være min sønn.”

Johannes Åpenbaring 19,5-7 + 21,1-7.

 

 

Neste avsnitt: 13 - G. Tersteegen