KRONIKK - DARWINISMEN OG ATEISMENS MANGLENDE LOGIKK.

Når mange likevel mener vitenskapen har rett, hvor rett er det lov å synes at den har? Hvor tunge er argumentene, hvor mange er bevisene og hva og hvor mye taler tungt i mot?

I denne kronikken vil jeg forsøke å legge Darwinismen under lupen av logikk og grunnleggende menneskelig erfaring. Er den nemlig ikke logisk og hevder den slikt som grunnleggende strider mot menneskelig fornuft og erfaring, så må kravet til mengden av og kvaliteten på de beviser den mener å kunne fremme være tilsvarende skjerpet! Uten sikre bevis skal jeg ikke som et oppegående og fornuftig individ sette lit til en vitenskapelig teori som ikke engang kan underbygges av logikk og erfaring!

Hva sier logikken? Tenk langsomt og nøye gjennom dette! - Er jorden og universet og alt liv som vrimler på kloden i hele dets mangfold, alt blitt til i en ikke styrt prosess, dypest sett som resultat av tilfeldighet og slump uten en bakenforliggende plan og hensikt? Er dette virkelig logisk? Naturvitenskapen og biologien kommer stadig lengre i og utforske kompleksiteten og de mangfoldige ulike egenskaper som kjennetegner alt liv på jorden og skiller den ene arten fra den andre. Er det logisk å hevde at artene har utviklet seg fra de enkleste organismer frem til dyr og mennesker, kun som følge av tilfeldige forandringer i genmaterialet? Er det logisk å hevde at artenes mangfoldige egenskaper er et resultat av tilpasning til variasjoner i det ytre miljø så dyptgripende at arten fullstendig forandrer genmaterialet på en rekke plan for å kunne tilpasse seg nye farer, nytt klima og forandringer i ernæring og livsbetingelser? Er det logisk å hevde at denne prosessen strekker seg over millioner av år og likevel ender opp med en så perfekt tilpasning som samtidig begrunnes å være en forutsetning for dens eksistens? Hvordan overlevde arten i millioner av år i alle merkverdige stadier av denne tilpasningen, uten egenskapene den utviklet seg bort fra og uten de nye egenskapene fullt utviklet og det over så lang tid? En detaljert og kreativ fremstilling basert på en nøye gjennomtenkt skildring av alle påståtte forandringer og stadier ville dannet grunnlag for tidenes komedie, enn si tragedie! Hvor logisk er dette? Og hvor er alle bevisene for disse mellomstadier som ikke kun bygger på antagelser og vage teorier basert på noen knokler som synes å ligne hverandre, være beslektet og satt i passende rekkefølge skulle dokumentere en utvikling ikke bare innen arten men fra en art til en helt annen og annerledes art med helt andre egenskaper? At man i dag finner stor grad av likhet hva gjelder genmaterialet mellom mange arter gir likevel ingen logisk forklaring på de store forskjeller artene i mellom, tvert om. Og skulle ikke Skaperen stå fri til å benytte samme utgangspunkt, samme skjelett og genmateriale til å forme forskjellige skapninger, slå av og på gener og styre prosessen lik en kunstner som av likt materiale skaper de forskjelligste kunstverk? (Se hvordan Gud skapte kvinnen i skapelsesberetningen!)

Men la oss nå spørre – dersom Darwinismen og ateismen er ulogisk, hva er så logisk?

Er det ikke logisk tatt i betraktning universet, naturen, dyreverden og menneskets kompleksitet og planmessighet at en plan og intelligens står bak?

Når vi eksempelvis fordyper oss i menneskekroppens fantastiske biologi fylles vi ikke da av undring? Vekker ikke dette om vi er ærlige, beundring for Skaperen? Er det virkelig logisk å tenke at dette er blitt til ved tilfeldige mutasjoner? Hånden, foten, hjertet, øynene, hjernen, kretsløpet, nervene, knoklene, følelsene, tankene…alt ved tilfeldige, ikke styrte forandringer i genmaterialet?

Er det mulig ansikt til ansikt med stadig nye vitenskapelige data som øker vår forståelse av de indre prosesser og egenskaper hos alt som lever å hevde at alt dette er blitt til uten plan, kreativitet, og en utrolig intelligens som langt overskrider vår egen? Er ikke troen på en skaper eneste oppriktige utvei for en logisk tanke som åpent og rettferdig bedømmer de mangfoldige og vitenskapelige vitnesbyrd som ofte uten å ville det, men med stor nødvendighet peker på en bakenforliggende plan og hensikt – på Gud selv?

Apostelen Paulus skrev allerede for snart to tusen år siden i sitt brev til Romerne følgende: « For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger…» Med andre ord sier her Paulus at vi selv og alt som omgir oss vitner og forteller om Gud som skaper og viser oss hans evige kraft og guddommelighet. Dette sier han senere « For at de skal være uten unnskyldning. For enda de kjente Gud (ved at de så hans skapergjerninger) æret og dyrket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. Mens de gav seg ut for å være vise, ble de dårer.» Rom. 1,19-22. Paulus nevner her med all tydelighet, den bakenforliggende og dypere årsak til at mennesket mot skapelsens mangfoldige vitnesbyrd, likevel velger mot sunn fornuft og logisk tanke å tro på det utrolige, at alt dypest sett bare er slump og tilfeldig. En forutinntatt holdning til sannhet preget av en dyp motstand mot Gud formørker menneskets forstand! Og dette skjer ikke i et åndelig vakuum. Mennesket som vender ryggen til Gud, åpner uten å ville det, samtidig sitt sinn for han som fra tidenes morgen forførte mennesket. I denne tilstand er mennesket ikke lenger seg selv, tanken ikke sann og rettferdig, fri og logisk. Det som burde være så enkelt å forstå at selv et barn kunne resonere seg fram til det, blir med én gjenstand for diskusjon, tvil og fornektelse. Dette lar oss ane en åndelig dimensjon i skapelsen hinsides materie og biologi og viser at mennesket, når det vender ryggen mot Gud påvirkes av mørke åndskrefter utenfor seg selv til å tro det utrolige og fornekte det åpenbare! Bevisene for Guds eksistens er mangfoldige både på det naturlige og overnaturlige plan! Problemet ligger hos mennesket som ikke ønsker sannhet velkommen når denne peker på Gud! Heller tro det usannsynlige og forsvare det dåraktige fremfor å akseptere den sannhet som med nødvendighet fører mennesket til Gud. Var ikke menneskets forstand på overnaturlig vis formørket som følge av syndefallet ville selv et lite gresstrå tjene som fullgodt bevis for Guds eksistens og Guds storhet! Men kun en ren av hjerte lik en Frans av Assisi ser ut til å evne å fatte dette – helt umiddelbart, med hele sitt hjerte og vesen, på en virkelig måte fatte den virkelighet som omgir oss alle. Her kommer også troen inn som gir mennesket en forståelse for og visshet om de dype sammenhenger i tilværelsen slik Bibelen selv sier det: Ved tro forstår vi at at verden er skapt av Gud og det synlige har sitt opphav i det usynlige. Jo mer denne tro gitt av Gud får prege mennesket forenet med kjærlighet og inderlig hengivenhet og beundring for Skaperen, jo oftere er vi vitne til at naturens lover overstyres av andre lover i andre dimensjoner. Slik bevitner historien om hellige Guds menn og kvinner hvis liv vitner om det overnaturlige ved alle slags tegn og under! Skal vi behandle alle disse fortellinger og vitnesbyrd sannferdig og oppriktig så svekker dette ytterligere den teori som kun baserer sin virkelighetsforståelse i biologisk materiale.

Den åndelige dimensjon av tilværelsen, manifestert på utallige måter gir denne vitenskap ikke svar på. Deres forklaring knyttet til teorien om livets tilblivelse fremstår ytterst overfladisk og dypt mangelfull!

Det mangler i virkeligheten ikke på bevis for Guds eksistens og for hans storhet! De er utallige og de er i sannhet svimlende! Men mennesket vil ikke anerkjenne bevisene som alle peker på Gud som den dypeste sannhet i tilværelsen - alle tings skaper og opprettholder!

 Jesus sa, at selv om en fra de døde skulle komme tilbake å vitne om denne sannhet ville de ikke tro! Dette er hinsides all objektivitet, og oppriktig vitenskapelig tilnærming. Her er ikke mulig å vinne noen diskusjon, her hjelper ingen argumenter. Dette mørket slipper ikke lyset til, tar ikke i mot det slik Apostelen Johannes skildrer det i sitt evangelium: « Alt er blitt til ved ham (Kristus) og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det!» Joh. ev. 1,3-5.

Argumentene som listes opp til støtte for Darwinismen og ateismen får ikke mye støtte av logikken hvem det så måtte være som hevder dette! Og den påstand, at alt som er til er blitt til, - til syvende og sist uten noen som helst plan eller bakenforliggende intelligens hverken i prosessens begynnelse eller utvikling, den påstand styrter i grus på sin egen urimelighet og usannsynlighet – sin egen manglende logikk!

Med vennlig hilsen

Tron-E. Holst-Pedersen